Historien om Lille Tøyen Hageby

På begynnelsen av 1900-tallet var det bolignød i Kristiania. I de fattigere delene av byen var det ikke uvanlig at over 20 personer delte en liten to-roms leilighet. Blant mange av prosjektene som kom i gang for å løse problemet, var Lille Tøyen Hageby.

Influert av den engelske tanken om garden cities skulle man bygge med tanke på kombinere landets gleder med byens komfort. Arkitekt Magnus Poulsson (1881 – 1958) fikk oppdraget. Han hadde tidligere tegnet lignende boliger både for Norsk Hydro på Rjukan og for Nitedal Tændstiksfabrikker i Grenseveien (Grønvold).

Byggingen av Lille Tøyen Hageby skjedde i tre trinn, i perioden 1917-1922. Bygningene ble oppført i grovpusset mur, og inneholdt ett-, to- og tre-roms leiligheter, alle med eget kjøkken. Opprinnelig var det til sammen 318 leiligheter (mot 306 i dag): 34 ett-romsleiligheter, 188 to-roms og 96 tre-roms. En vanlig to-roms leilighet var på ca. 60m2 på ett plan, mens tre-romsleilighetene gikk over to etasjer og var på ca. 80m2, med stue og kjøkken nede og to soverom oppe.

Oppvarmingen skjedde ved vedfyring, og det var innlagt gass til matlaging - noe som senere ble avviklet av tyskerne under krigen. Det var felles loft med boder og tørkeplass, i kjelleren var det WC, bryggerhus og boder. Ved å seksjonere dette arealet og innlemme det i leilighetene, har arealet i de fleste av leilighetene økt opp mot det dobbelte. I tillegg har flere av ettromsleiligheten blitt slått sammen. Dette har ført til mindre utskiftning av beboere og flere barnefamilier i området. I 1957 ble Lille Tøyen Hageby innstiftet som borettslag, etter å ha vært i kommunens eie.

Lille Tøyen Hageby står i dag på Byantikvarens Gule liste. I 1986 godkjente Byantikvaren en arkitekttegnet, helhetlig plan for utbygging av arker på alle loft. Noen år senere kom det også en plan for innsetting av hagedører, og for bygging av hageboder i hager som grenser mot ytterkanten av området.

Et særtrekk ved LilleTøyen Hageby er de relativt store fellesarealer til disposisjon for alle beboerne. Gressplener, fotballbane, isbane, basketballbane, lekeplasser, tørkestativer og sykkelparkering.

I den forbindelse minner vi om vedtektene pkt 4.1:

"Andelseieren skal behandle bolig, hage og fellesareal på en god måte, og bruken må ikke på urimelig eller unødvendig vis være til skade eller ulempe for de andre andelseierne."

Hagene er en del av fellesarealet, men den enkelte andelseier har bruksrett til sin del av fellesarealet etter hageplanen.